Olavskirken på Avaldsnes har en særstilling mellom kirkene i Norge. Den er den eneste av fire kollegiat-kirker, som består.
Kollegiat-kirkene var ( i sen-middelalder) de fornemste av de 14 kongelige kapell, som Kong Håkon V. Magnusson hadde organisert til et slags lite statskirkesystem.
Prosten ved Apostelkirken i Bergen, gjorde tjeneste som tilssynsmann
 (kongelig biskop) for denne merkelige kirkeforeningen, som i virkeligheten var et hull i den middelalderske kirkestriden mellom pave og keiser, konge og bisp.
Avaldsneskirken står der nå, som et utropstegn, en protest mot Romarkirken sine totalitære maktkrav.
Kirken er bygd på tusen år, ja kanskje flere tusen år gammelt høvdingsete, en kongsgård, som en liten stund endog tjente som rikshovedstad.
Avaldsnes sin historie blir da et stykke av rikshistorie.
I 1950 feiret kirken sitt 700-års jubileum.
Olavskirken ble bygd en gang mellom 1248 og 1263, men ikke fullført før etter 1319.
Det vises i Håkon V. testamente.

Jomfru Maria Synål.

Jomfru Marias synål, er en bautastein på godt og vel 6,5 meter høy, og er den største bautasteinen i Norge.
Snorre forteller om flere bautasteiner som stod på Avaldsnes.
Tormod Torfæus nevner to stykker.
En overtro har festet seg til  jomfru Marias synål.
Steinen heller inn mot kirkeveggen,- og når den treffer kirkeveggen, kommer dommedag.
Sagnet forteller at prestene i Avaldsnes, fra eldgammel tid, har fulgt med steinen, og slått bruddstykker av den, for å forhindre at den når kirkeveggen. Dette skal de ha gjort om nettene, i all hemmelighet.

Olavskirken inne.